Re-mila på Koh Chang

En trist ting med å være hjemmefra i oktober er at vi går glipp av Re-mila, høstens vakreste eventyr, der mor og barna har deltatt de fire siste årene. Mao går vi også glipp av femårsjubileet! 

Vi likte ikke tanken på å få et brudd i rekken av løp, og tok kontakt med løpsgeneralen for å lufte muligheten for å løpe ekstern i år. Og det lot seg heldigvis gjøre ;-) Erling sendte ned startnummere, mens det ble for travelt å få shippet ned t-skjortene, så fjorårets oransje ble tatt i bruk. Aksel har vokst såpass at han måtte overta mors.

De siste dagene her har vært utrolig varme, så skulle vi ha noen sjanse til å dra oss gjennom 2,5 km på Synne og Ida og 5 km på Aksel og Bente tenkte vi at det måtte bli tidlig. Så klokken 0730 satt vi klare utenfor hotellet. Mor hadde ønsket seg litt bedre humør på de små, men særlig jentene mente at det både var for varmt og for tidlig for den slags ønsker. 

Klare til start! 

Det er nesten litt flaut å løpe her (thaiene synes å finne det relativt meningsløst), men da hjelper det iallefall å være fire i følge. 

Det var ikke behov for å stenge noen veier på grunn av vårt lille løp. Og heldigvis måtte vi ikke stoppe på grunn av elefantkryssing heller (selv om det hadde gjort seg veldig på bildet ;-) 

Løper forbi noen galende haner, som mye mulig ligger i noens gryte senere i dag. 

Dessverre fikk vi ikke foreviget halen av løshunder som Aksel og jeg hadde etter oss en stund. (De funker bra til å pushe opp tempoet og er et godt alternativ til harer!) Jentene møtte en mer uinteressert en.

Dagens raskeste :-)

Her er vi endelig i mål alle sammen. Neste stopp butikken for en is, og så blir det nok hvilepuls resten av dagen! Lykke til alle andre!!