De siste dagene på Koh Chang 

Nå sitter vi i minibuss på vei til Bangkok, det vil si seks timer på hjul og nok av tid til å oppsummere de siste dagene på elefantøya. 

Hva har vi gjort siden sist? 

Jammen har vi ikke sett nok et waterfall ;-) Vi fikk tips om det som skulle være øyas vakreste foss, så da var det bare for TA å sette fart på Yarisen. Det var først en bit å gå inn til fossen, og til tross for både varmen og barn som mener å ha «gått nok» så ble det faktisk en ganske så fin tur. 

Vel fremme ble vi alle litt satt ut av størrelsen på - og mengden av - fisk i kulpen der det skulle bades. Det myldret av fisk på 30 - 50 cm!! Veldig glade i menneskehud viste de seg også å være. Det ble en kort dukkert på alle, minus mor, som ofret seg for fotografrollen, og Aksel, som ikke lot seg affisere av nærgående fisk. Han prøvde heller å innynde seg hos lokale thaier, som var veldig imøtekommende - men ikke snakket et ord engelsk. 

Etter turen ble det nok en deilig lunch. Innehaveren dro frem Fire på rad, og det ble spilt mange runder. Det er skikkelig uvant å ha så god tid til hvert eneste måltid!! 

Av og til er vi usikre på hygienen. Heldigvis spiste vi ikke på dette stedet. Etablissementetets «oppvaskmaskin» hadde antakeligvis ikke blitt godkjent hjemme. 

En annen ekskusjon, valgt av barna denne gangen, gikk til                  øyas trampolinepark. Et helt nytt anlegg, i tilknytning til en resort nord på øya. Igjen opplevde vi fordelen med å ha styrt unna høysesongen her. Det var jo ingen som helst andre i hoppeland! Fasilitetene var det ingenting å si på, vi kunne like godt ha vært hjemme akkurat da - iallefall frem til det var ønskelig med høyere fart i sklia og noen eldgamle håndklær ble funnet frem. De ansatte benyttet anledningen til å hoppe sammen med barna, mens TA benyttet anledningen til å ta seg en lur. 

Etterpå ble det selvsagt mer bading, en flott liten tur langs stranden og så mat igjen. Etter å ha testet ut mange steder i løpet av vårt opphold er vi enige om at grekern, meksikanerne, italienern og thaien (som var vår thaifavoritt) pluss Filou var best. Heldigvis har det blitt mest thaimat på de voksne.

Mandagen ble en skikkelig ventedag. Fam TG hadde meldt sin ankomst fra Laos, og  i gledet oss skikkelig til å se dem igjen. Veldig stas å plutselig høre noen kjente stemmer på hotellet vårt. Gjensynsgleden var stor!! 

Det er mange fordeler med å være to familier sammen, en av dem er barnevakt! TA og jeg tok oss en mopedtur, og endte opp på backpacker-plassen Lonely Beach. (Samtidig dro de såkalte barnevaktene og tok thai massasje.)

Barna har badet og badet og badet. Fra rett etter frokost til sent på kvelden. Hotellbassenget har vært flittig brukt, men vi har da klart å karre oss ned på stranden også, her testes SUP bading.

Mens barna badet fikk Ingun og Bente tatt seg en nyyydelig kajakk-tur en ettermiddag. 

Pils/drink til flotte solnedganger er fortsatt tradisjon: 

Da åpnes det opp for skjermer på småfolket. Aksel oppdaget raskt at eneste mulighet for nettverk å snakke om var under ruteren i gangen. Så da ble dette også stedet å henge da Ola kom..

Mye shopping har det ikke blitt her, men mor har fått seg en ny kosebukse.

En dag leide vi fire kajakker og dro ut på øy-tur. TA skal ha for at han ga kajakken en ny sjanse, men måtte dessverre kaste inn håndkleet etter få meter. Da fikk han heller noen timer alenetid med lydbok, mens vi andre dro til sjøs. Det ble en deilig dag med mye vann- og strandaktivitet ute på øya der vi gikk i land. Guttene dykket etter østers mv, mens småjentene opprettet «Plastpatruljen» og fylte kajakken sin med plastavfall. Tommel opp for det! Etterpå dro TA, Aksel og Ida ut på en liten mopedtur.

Fredag var det endelig snorkledag, det hadde vi alle gledet oss til! Bente hadde booket en nærmest blåtur av et opplegg, og vi var ganske usikre på hva vi gikk til. (Frykten var å bli en del av et gjennomregulert regime sammen med alle kineserne på øya.) Men heldigvis hadde vi nok en gang god tur-karma. Det var kun oss og en håndfull andre som ble med en morsom liten gjeng ut på deres gamle holk av en fiskebåt. Vi var ute på tur i ti timer, snorklet rundt fire flotte øyer, slappet av på båten og spiste veldig god mat. (Foruten tradisjonell thai-kost så ble også fisken gutta dro opp i løpet av dagen kjapt tilberedt. «Nam nam», som de selv sa ;-) Det ble også anledning til å hoppe fra båten. Alle barna perset på høyder :-) 

Som tidligere nevnt er det ikke tuktuker her. Erstatteren er pick up’er med benker og overbygde plan. Klart vi får alle ni med! (Når det er sagt så er det jo ikke helt enkelt å se Synne på det nederste bildet her.) 

Det siste måltidet vårt på Koh Chang ble pizza! Og etter at de fem ungene har ønsket seg egne bord ved alle måltidene til nå (stor stas å bestille mat og drikke selv, og det går stort sett bra - selv om chicken wings her en dag ble til calamaris) så var de helt happy med langbord siste kvelden. Og det er jo det hyggeligste!! Vi ni rundt bordet hadde nå feriert sammen i ukesvis og i tre forskjellige land, og det var både rart og vemodig å tenke på at reisen sammen med dette var over. Men mengder av minner å ta med seg videre har det iallfall blitt!!!! 

Nå skal vi gjøre Bangkok! (At det deretter bærer hjemover er særlig barna veldig fornøyde med nå. For oss voksne er det litt som på slutten av sommerferien; egentlig like greit å komme i gang igjen fremfor bare å gå å grue seg til hverdagen ;-)