Takk USA

Da sitter vi på flyplassen i LA, og venter på boarding til Sri Lanka via Kina. 

Tre flotte uker, fullspekket med opplevelser er over. Fra Seattle i nord til Los Angeles i sør. Fra fjell og skog til dramatiske kystlandskap, ørken og til slutt strand.

Vi føler oss superheldige som har fått sett og opplevd så mye på tre uker. En del bil har det jo blitt, men ville gjort akkurat det samme om igjen om vi skulle gjort det en gang til.  Alt unntatt Cresent City kanskje, for det er nok det stusseligste stedet vi har tilbragt to netter. På den annen side var det porten til Redwood.

Bilen vi leide har vært en fantastisk følgesvenn, nesten så vi følte vi forlot et familiemedlem på Avis i dag. Det har også gjort reiseetappene så behagelige som de kunne bli. 

Vi er enige om at alt er litt større her, ikke minst bilene og menneskene... Samtidig har vi ikke møtt annet enn vennlighet og raushet rundt oss. Likevel vanskelig å forstå hvordan et samfunn som fremstår raust, kan akseptere at så mange åpenbart syke medmennesker bare er henvist til en pappeske på et gatehjørne. Vi har sett MANGE uteliggere. 

Vi visste USA var dyrt, men ikke såå dyrt. Selv i matbutikkene var prisen på mange varer langt over norske priser. Det eneste som var billig var bensin, og kanskje dessverre, fast Food som man til gjengjeld finner over alt. Stoppet vi langs veien lå gjerne MCDonalds, Burger King, Taco Bell, In’n out, Wendy’s, KFC, Subway mm, side om side. Og Starbucks selvfølgelig. Vi startet vår tur i Seattle der den første kaffesjappa lå, og hvor det var lang kø av Starbucks entusiaster som ville ha et bit av historien. Har blitt litt Starbucks på oss også, først og fremst Java chip Frappe. Ida lurer på om de har Starbucks på Sri Lanka..

Vår siste dag har vi også tilbragt på stranden og i Santa Monica området. En topp avslutning på det som nå blir begynnelsen på et nytt kapittel. Vi gleder oss.