Nuwara Eliya

Onsdag fortsatte vi vår reise videre fra Ella til Nuwara Eliya med tog. Det ble tidligtog kl 0640 fra Ella, og opp tidlig for å bli hentet av tre Tuc Tuc’er slik at vi fikk med all bagasje til jernbanestasjonen. 

Togbilletten er ettertraktet her, og eneste mulighet for plassreservering var tidligtog på tredje klasse ( selv om vi kjøpte billetter flere dager før). Utsikten fra togturen skulle være fantastisk og er veldig populær blant turister. 

Å kjøre tog på Sri Lanka er ikke helt som hjemme. Det føles som å reise 50 år bakover i historien, og flere vogner ser faktisk ut som de er gamle NSB vogner og har til og med samme farge. Sjelden går det raskere enn 40 km/t med maange stopp på små steder. 

Togturen fra Ella til Nuwara Eliya er den høyeste på Sri Lanka. Fra Ella på 1041 m over havet til endelig stopp 1868 MOH. Underveis høyeste punkt stasjonen Pattipola på 1897 MOH. 

Det ble en flott utsikts togtur på ca 3 timer, med mye natur og store te plantasjer - men med mye risting og dunking som gjorde enkelte litt reisesyke. Underveis kommer det folk gjennom vognene for salg av diverse lokal mat og drikke, og flere produkter ble prøvd. Noe godt, noe mindre godt.. heldigvis koster det meste mellom 2 - 5 norske kroner. 

Vel fremme var det et kaos av sjåfører som ville ta oss fra stasjonen i Nanuoya og siste bit til Nuwara Elia på ca 15 km. Vi hadde ikke hotell, og var også avhengig av å finne det. For den nette sum av 60 kr fikk vi bil med sjåfør som fraktet oss opp til byen og som hadde kontakter både her og der som ville leie oss rom. Etter noen forsøk fant vi et sted som var ok (eller iallfall ikke altfor gæli, vi sover alle med klærne på for å si det sånn) og booket oss inn for tre netter. 

Deretter gikk vi ned til sentrum. Nuwara Eliya ble i sin tid ansett som et lite stykke England da det skal ha vært et populært mål for britene under kolonitiden bl.a fordi klimaet her er kjøligere og mer likt hjemme. Det finnes klart rester etter dem her, kirke og enkelte hus som har britisk preg, men vi føler nok vi har kommet enda mer til Sri Lanka. Her er det skikkelig kaotisk, masse folk og røre, og for første gang på turen også mye tiggere. Vi tok en tur på markedet som som er en opplevelse i seg selv. Vi er ganske så eksotiske her; mange som vil ta på barna, og særlig Synne er et yndet selfieobjekter. (Her hadde det vært gøy å skrive at hun sporty stiller opp, men det gjør hun  i k k e.

Dag 2 hadde vi booket vår sjåfør til å ta oss til en tefabrikk. Teproduksjon er en av Sri Lankas viktigste næringer, og to av de største plantasjene befinner seg i Nuwara Eliya. Vår tur gikk til en av de mindre der vi var lovet den beste omvisningen mm. Og for et supert besøk! Det var kjempespennende å se og lære om teproduksjon og også til slutt få smake sluttproduktet. Deler av maskinparken er 100 år gammel og teen tørkes ved hjelp av vedfyring med gummitrær. Mange tradisjoner holdes i hevd pga smak, mens i andre produksjonsledd er nyere teknologi i bruk.

Det er kun kvinner som plukker te, og dette anses som svært gode jobber her. Arbeiderne tas godt vare på slik at familiene har gratis helsetilbud, privat skole for barna og alle får gratis vann.. månedslønn for en plukker som klarer fastsatt produksjonsmål er ca 2000 norske kr i måneden. 

Etter besøk på tefabrikken ville jentene gå en tur opp til Single tree hill der man får fin utsikt over hele byen. På veien var de innom et buddhistisk tempel og lærte om hvorfor fjelltoppen het Single tree hill. Det var noe med Buddha og et fikentre.. Det morsomste med tempelbesøket var i ringe i bjella der. 

Gutta var lovet kinobesøk på filmen Skyskraper som vi var fortalt var på engelsk uten dubbing. Til den nette sum av kr 17,50 for voksenbillett og 10 kr for barnebillett tok vi med oss popcorn for 5 kr og brus til 6 kr og gikk inn i en kinosal som faktisk så akkurat ut som hjemme. Skikkelig høy standard på fasiliteter, bilde og lyd så det ble kjempebra. Kvelden ble avsluttet med beattlenøtter på pappaene. Det ble mye latter og en litt kvalm TA. 

Dag 3 var det klart for utflukt til nasjonalparken Horton Plains ca 1,5 time unna hvor vi skulle gå en rundtur på ca 1 mil og bl.a se Sri Lankas versjon av Verdens Ende - Worlds End. Vi ble plukket opp av vår sjåfør kl 0530 - det er nemlig viktig å se utsikten tidlig på morgenen da det er størst sannsynlighet for å se noe som helst. Dette er Sri Lankas høyeste fjellandskap, og ut over dagen blir det tåke etterhvert som varme og kalde luftmasser møtes. 

Det ble en flott tur i fantastisk natur. Utsiktspunktet Worlds End ligger på drøye 2200 meter med 880 meter fall ned. Vi ser rett på Sri Lankas nest høyeste fjell Kirigalpotta på 2395 m. 

På vei opp fikk vi også vite at det er leoparder i parken ( det visste vi ikke), men at disse ikke utgjør noen fare for mennesker. (Ikke alle barna lot seg helt overbevise om det siste der.) De var sjelden å se, og vi så dem heller ikke - men hørte kallelyder fra leoparder to ganger, noe som i seg selv var ganske spooky. 

I morgen går turen videre til den største byen i innlandet, Kandy - som også tidligere var Sri Lankas hovedstad. Bente har gått hen og blitt litt dårlig her, så hun krysser fingrene for både bedre form og et bedre hotell nå.