Kina - og mandagen som forsvant

Vi forlot LA på søndag kveld og landet i Guangzhou tirsdag morgen. Mandagen forsvant bare underveis på en 14 timers flytur og mellom tidssoner. At vi fløy verdens største fly tiltross; føltes lite - ihvertfall etter benplassen å bedømme. 

Guangzhou er en liten.. Kinesisk by med bare 15 millioner innbyggere, og ved avreise trodde vi at det bare skulle bli et flyplassbesøk på oss. Men neida, ved ankomst fikk vi vite at siden vi hadde en mellomlanding på mer enn 8 timer skulle vi på hotell. Vi tenkte flyplasshotell, men neida - det skulle vise seg at vi skulle på hotell i downtown Guangzhou. 

Flyplassen var enorm, helt ny virket det som og veldig strøken på alle måter. Med den høye standarden ble jentene ganske overrasket over toalettene, for skal man ikke stort bør jo også jenter kunne benytte en squirting pot ( som det sto på dørene) eller...?

Man slipper likevel ikke inn i Kina sånn helt uten videre - så for å komme på hotell som det var bestemt at vi skulle - måtte vi fra en kø til en annen, fylle inn de rette papirene for alle fem, vente i en sal sammen med en gjeng andre forvirrede utlendinger for deretter å gå gjennom full individuell behandling av søknad med fotografering, fingeravtrykk og til slutt de nødvendige stempler i passene. Tre timer senere.. ble vi satt på en minibuss inn til byen. For vi må jo på hotell må vite, inne i byen, når vi til slutt rekker å være der i hele 2 1/2 time før vi må tilbake for å rekke neste fly. 

På hotellet måtte nye skjemaer fylles ut, alle fem pass skulle kopieres på en kopimaskin det måtte både tre kinesere til for å få til å fungere, men til slutt fikk vi da to fine rom. Vi var så slitne, og tok en rask dusj før vi ihvertfall fikk sovet et par timer. 

At vi fikk se et bittelite stykke Kina var tross alt likevel morsomt. Det vi reagerte på var menneskene vi møtte. På våre 10 timer i Kina så vi nok ikke ett smil, vi møtte nok ikke ett hyggelig blikk eller følelse av forståelse for at vi forsto Kinesisk heller dårlig. Vi følte istedet at vi fikk en liten smakebit på hvordan det føles å være undergitt total kontroll der individet bare har å innpasse seg. Barna måtte gå alene gjennom kontrollene, og strengt forbudt for oss å forklare noe til dem underveis. Utrolig nok kom det etter hvert møte vi hadde en stemme på engelsk fra et pad, som ville ha oss til å vurdere ‘kundeopplevelsen’ som vi kjenner igjen hjemmefra. Og det er ikke tull, vi turte ikke gi dårlig score...

En femtimers flytur senere, på et mye romsligere fly, ankom vi endelig Colombo. En sliten flyplass sammenlignet med strøkne Guangzhou, men en totalforvandling hva gjaldt inntrykk av menneskene i offentlig forvaltning. Smil og vennlighet overalt, selv om vi sågar måtte inn til immigrasjonssjefen sjøl da det viste seg å være en feil i fødselsdato på Aksels visum. 

Heldigvis ble vi hentet på flyplassen og kunne sove litt de siste 2 1/2 timene av en utrolig lang reise. Nå er vi spente på nye opplevelser som begynner med fem hotellnetter i Hikkaduwa. Og så gleder vi oss til å møte Silje, Ola, Ingun og Hans Jacob som har vært her i over tre uker allerede.