Nelson Bay
Nelson Bay er en liten by ca 20 mil nord for Sydney. TA (Mr. Research) hadde en god følelse for plassen, særlig basert på kartet - vi har troa på bay’er) og da HJ kom i snakk med en fyr oppe i fjellet som også snakket opp stedet så holdt det for oss.
Vi ankom Nelson Bay i kveldingen og booket oss inn på en camping som skulle være fin. Det viste seg å holde stikk, og gutta fikk forhandlet en god tredagers pris.
Det første ungene oppdaget da vi våknet morgenen etter ankomst var ville papegøyer. Kjempestas!!
Noen kaniner kom også bortom, dyrelivet her fenger barna skikkelig! NB for øvrig var også skikkelig idyllisk. En nydelig bukt, med et søvnig sentrum og flott natur.
Noen kaniner kom også bortom, dyrelivet her fenger barna skikkelig! NB for øvrig var også skikkelig idyllisk. En nydelig bukt, med et søvnig sentrum og flott natur.
Etter nok en laaang frokost ruslet vi bortover stranden vår, og for en strand! Nydelig hvit sand og klart turkist vann. Helt fantastisk!!
Dessverre var været litt ruskete, så da regnet tok oss besluttet vi å returnere for å få gjort unna litt skolearbeid og så viste filmsjef TA Bølgen på bobil-tv’n for Aksel, Ola og Ida.
Dessverre var været litt ruskete, så da regnet tok oss besluttet vi å returnere for å få gjort unna litt skolearbeid og så viste filmsjef TA Bølgen på bobil-tv’n for Aksel, Ola og Ida.
Selveste bobil-livet var vi voksne svært så spente på, men oppsummeringen til nå er at det går finfint. Alt er utrolig praktisk lagt opp, og med barnas seng foran over sjåførdelen av bilen, en spisedel i midten og sofabinge bak så er vi heller ikke helt oppå hverandre hele tiden når vi er i bilen.
Dag 2 opprant heldigvis med fint vær, selv om det ble gråere etterhvert. Det var bra, for vi hadde fått gode tips om fine turer vi hadde lyst til å ta. Første etappe gikk ut til Sharks Island. Det morsomme med den turen var at vi måtte passere en etappe med sandbanke som forsvant helt ved høyvann. Spennende ;-)
Fareskiltet på vei utover var relativt omstendelig, men vi gikk heldigvis klar av både høyvann og haier og hadde selvfølgelig lest tidevannstabellen slik at vi også kom tilbake. Her ute lå også et gammelt fyr fra 1862. Port Stephens som hele området heter var et av de første som kaptein Cook nedtegnet på sin ferd lang den Australske kysten, og fikk sitt navn allerede i 1770. Før fyret kom opp nesten 100 år senere var over 20 skip gått ned i området.
Fareskiltet på vei utover var relativt omstendelig, men vi gikk heldigvis klar av både høyvann og haier og hadde selvfølgelig lest tidevannstabellen slik at vi også kom tilbake. Her ute lå også et gammelt fyr fra 1862. Port Stephens som hele området heter var et av de første som kaptein Cook nedtegnet på sin ferd lang den Australske kysten, og fikk sitt navn allerede i 1770. Før fyret kom opp nesten 100 år senere var over 20 skip gått ned i området.
Andre etappe denne dagen gikk opp til nærområdets høyeste topp Tomaree Mountain. Utrolig flott utsikt!!
Dag 3 var reise-videre-dag. Men vi tok noen rolige timer på stranden først. Mye føling i fjæra på de små og slækking på beachen på de store. Mens vi bare lå der og sløvet kom en delfin og plasket litt rundt rett foran oss. Det er alltid like moro!! Vi fikk også besøk av en sjødrage - stor stas!
I NB var det også utrolig mange Albatrosser. Veldig fascinerende fugler som vel må være over meteren høye. På stranda nedenfor campingplassen var det fiskesløying til stor stas for alle fremmøtte.
I NB var det også utrolig mange Albatrosser. Veldig fascinerende fugler som vel må være over meteren høye. På stranda nedenfor campingplassen var det fiskesløying til stor stas for alle fremmøtte.
Deretter satte vi igjen kursen nordover. Byron Bay neste stopp! En lang tur på over 60 mil.
Dermed ble det overnattings stopp på veien. I mangel av bedre muligheter da mørket falt på ble det overnatting utenfor McDonalds langs Pacific Highway. Vi satset på at vi ikke ville bli bortvist når vi parkerte helt i utkanten, og hadde rett.
At vi kjører i kenguru land er det ikke tvil om. På veien har vi nok allerede sett et titalls påkjørte kenguruer i forskjellige størrelser. Håper vi ser en levende snart.
Dermed ble det overnattings stopp på veien. I mangel av bedre muligheter da mørket falt på ble det overnatting utenfor McDonalds langs Pacific Highway. Vi satset på at vi ikke ville bli bortvist når vi parkerte helt i utkanten, og hadde rett.
At vi kjører i kenguru land er det ikke tvil om. På veien har vi nok allerede sett et titalls påkjørte kenguruer i forskjellige størrelser. Håper vi ser en levende snart.
Kommentarer
Legg inn en kommentar