Bobileventyret er i gang 

Så var dagen kommet, det var på tide å teste ut bobil! Bilene befant seg ute i provinsen av Sydney, så både bane, buss og ben måtte benyttes. (Flere av oss gremmes stadig over altfor mye bagasje..) 

Det å hente bobil var ikke gjort i en fei. Det måtte fylles ut en million skjemaer og sågar sees en både lang og kjedelig video. Men så hadde vi nøklene i hånden. (Hva vi skulle gå for av bil hadde vært gjenstand for myyye research fra guttas side. Men det gjorde likevel ingenting at vi ble oppgradert til deluxe versjon og at bilen vår også var klin ny, fortsatt med plast på kopper og kar).

Vi tenkte at det var smart å bli litt kjent med vårt nye hjem og pakke ut noe før vi dro ut på hjul. Det er luker, skap, tanker og mye å forholde seg til - og det ble raskt klart at vår reale opp-pakking ikke helt kledde minihjemmet. 

Vi måtte etter hvert komme oss ut på veien for å prøve og unngå å kjøre i mørket sånn helt i oppstarten. Det er en liten omstilling å kjøre en høy, lang og bred bobil på «feil» side av veien. TA tok et dypt åndedrag før han klatret opp på høyre side (siden har han ved flere anledninger satt seg inn til venstre ;-) Heldigvis gikk første etappe kun til McD for en sen lunch. 

Så plottet vi inn den lille fjellbyen Leura på GPSen og satte kursen mot Blue Mountains. Turen skulle egentlig bare ta et par timer, men bilturer tar jo ALDRI så kort tid som estimert - denne gangen var det en ulykke som tok tid, så drøye tre timer måtte til, og jammen ble det kjøring i mørket på TAs første bobiltur. Men han kjører imponerende bra!!!!

Vel fremme måtte vi selvsagt innom go’butikken Woolworths og fylle opp litt proviant. Og så stod vi der da. I en ukjent liten by, der det var mørkt, vått og ikke minst veldig kaldt. Vi endte opp med å tilbringe natten på en parkeringsplass ved et idrettsanlegg, og TA måtte allerede første kvelden gå tilbake på at doen her kun er til pynt. (Men Ida har tilbudt seg å tømme den, så det ser vi alle veldig frem til.) 

Vi våknet opp til skikkelig kjipt vær. Regn og tykk tåke. Mao langt fra perfekt turvær. (Turklær for ruskevær har vi heller ikke med oss. Barna endte opp med pysjen under kosedress.!) Vi ga likevel tur et forsøk, men det var ikke noe særlig suksess. 

Heldigvis fikk vi ihvertfall skrevet inn navn i sandstein.

Vi besluttet deretter å finne en campingplass (som var alt for dyr med 71 $) for der å bli litt bedre kjent med det nye hjemmet vårt, og ikke minst kunne koble oss til strøm for litt varme i bilen. (For uinnvidde betyr campingplasser skikkelig med strøm, ordentlige doer og dusjer, vaskemaskin og wifi.) Det ble bra!! Vi fikk pakket ut alt og ordnet møblene slik at de best passer våre behov. 

Det ble også tid til litt fuglemating. Fuglelivet i Australia er helt fantastisk, og det føles av og til som vi møter forskjellige «papegøyer» overalt. 

Etterpå ble det tryllet frem fantastisk spaghetti med kjøttdeig før vi alle rundet av med andre episode av Side om side. Lykke!

I dag våknet vi heldigvis opp til fint vær. Det var imidlertid varslet å ikke skulle vare hele dagen, så vi kom oss kjapt i orden og møtte fam TG for nytt turforsøk før klokken var 10. 

Og det ble superflott!! Blue Mountains er et fantastisk flott område hvor vi kunne ha blitt lenge med litt varmere og tørrere vær. Om det er Australias svar på Grand Canyon vet vi ikke, men det likner veldig. Vi gikk en tur som fulgte fjellkanten med fantastisk utsikt. I Australia er sikkerhet i fokus, så alle steder som lå ut mot kant og høyder var gjerdet inn. Da er TA fornøyd. 

Men vi er jo glad i varmere vær også, og da må vi jo nordover. Så idet regnet kom tilbake la vi ut på veien igjen. Neste stopp Nelson Bay, fire timer nordøst.