Familiereisen 2018

Bali

Så var vi på Bali = en relativt liten øy i Indonesia. Vi ankom onsdag formiddag, etter et ganske så langt reisedøgn. Først gikk vi på et skikkelig ruskevær i båt fra Maafushi, med bølger høyere enn vi kan huske å ha sett før, for deretter tre småturbulente - igjen!!! - etapper i fly. Ble lite soving og derfor en trøtt gjeng som etterhvert ankom flyplassen i Denpasar.

Vel nede på bakken slo det oss kjapt at vi langt fra var de eneste som hadde tenkt oss hit. Køen for å vise pass har ikke vært så lang siden USA! Og da vi til slutt kom ut i avgangshallen stod det ca tusen pers der og viftet med lapper med navn på folk som skulle hentes. Vi fant etterhvert vår mann.

Vi bor i et lite hus vi fant gjennom airbnb. Det er to soverom og to bad inne, og så kjøkken, stue og basseng ute. Ungene har det topp og bader gjerne både morgen, middag og kveld.

Litt uvant at alt av møbler (inkl tv’n) står ute ( under tak) men veldig deilig å være så lite inne! Etter to måneder der nær sagt alle måltider har vært på hotell eller en eller annen form for restaurant, er vi nå VELDIG fornøyd med å endelig kunne lage vår egen mat.

Området vi bor i heter Semanyak. Her finnes det utrolig masse ulike småhus og en skikkelig labyrint av trange smug mellom dem. Ikke snakk om å forlate heimen uten kart! Området er tydelig tilpasset turister, men vi synes det likevel har masse sjarm og er vel enige om at vi fortsatt synes det er deilig med standardhevigen etter Sri Lanka.

Torsdagen brukte vi på å gå litt rund for å gjøre oss kjent, og en tur på stranden. Vi bor bare 5 - 6 minutter gåtur unna, men stranden er kjempelang og strekker seg ca 1,5 mil fra flyplassen i sør til nord. Vi går ut på stranda ved en restaurant som heter KuDeTa og som skal være et kjent og hipt sted, men det virker som om det er liv og røre hele den lange stranden til ende. Bølgene her er reale - da vi var innom var svømming forbudt.

Bassing ble det imidlertid, men pga sterke understrømmer må særlig Synne holdes godt fast. Vi bør få prøvd litt surfing her! For øvrig fikk vi sett en veldig livlig handlegate, med masser av butikker og restauranter. Der fikk vi levert 12 kg skittentøy, og endelig er vi ajour igjen selv om de har vært vel rause med tøymykner. Vi går rundt som små duftlys alle sammen..

Fredagen ble det regn, og foruten den daglige turen i butikken var vi i huset nesten hele dagen, og spilte kort, leste, så på padder osv. Vi var enige om at det var fint det også.

Lørdag dro vi ut på tur. Det er billig å leie bil og sjåfør her, ca 300 norske kroner for 7 seter med sjåfør og alt inklusiv. Vi ble hentet kl 9 og satte kursen mot Ubud, en etter sigende sjarmerende innlandsby. Det var det også, men trafikken er helt håpløs her. Ikke som på Sri Lanka med galmannskjøring, men rett og slett kø og snilekjøring over alt. Tuk Tukene er byttet ut med horder av mopeder. Plutselig føler man som om man står midt i en kuflokk ( bare at kuene er byttet ut med mopeder).

Det ble stopp ved fossefall, der vi fikk litt trim i form av 168 trappetrinn.

Deretter dro vi til noen fantastiske risterrasser. Det var utrolig fint, men også veldig turistifisert. Indonesia er verdens tredje største risprodusent, og vi hadde nok håpet på litt mer informasjon om risdyrking mm.

På vei kjørte vi også forbi områder der verdens dyreste kaffe produseres. Det er den såkalte Luwak kaffen. Kort fortalt (fra Wikipedia):

Kopi Luwak er verdens dyreste kaffe. Produksjonen foregår ved at en asiatisk palmesivett, et kattelignende dyr, spiser modne kaffebær (røde), for så å la kaffebærene gå gjennom fordøyelsessystemet. Palmesivetten fordøyer kun kjøttet fra disse bærene, og bønnene kommer derfor helskinnet igjennom. Bønnene er innsatt av enzymer som bidrar til å gi den spesielle smaken. Etter at bønnene er blitt vasket og renset ut av avføringen blir bønnene brent.

På markedet litt senere på dagen var TA så heldig å få bære på en Luwak - og da måtte vi jo kjøpe en kopp av verdens dyreste kaffe også.. Alle som smakte ( Ida, Aksel og pappa) var enige om at det faktisk var veldig god kaffe.

Vi besøkte også Monkey Forest der mange av byens aper holdt til. Sikkert veldig fascinerende for alle som ikke har sett så mye aper. Etter å ha hatt ville aper rundt oss nærmest over alt på Sri Lanka ble nok det likevel litt gjesp for oss med en park der det hele var litt tilgjort.

En litt ny opplevelse her som de fleste er hinduister er alle de små offerpakkene som står overalt - også på fortauet. Vår sjåfør kunne fortelle at hinduistene her ber tre ganger daglig og at de da også setter ut offer til kjære som har gått bort og som de mener er rundt oss. Derfor kan du gjerne finne sigaretter, traktet kaffe, kjeks, tyggis og andre godsaker i pakkene. Det er veldig sjarmerende, bakdelen er at det blir mye søppel.